Mekanisk utbeinet kjøtt – du har kanskje hørt begrepet, blant annet i dokumentarprogrammer på tv? Mekanisk utbenet kjøtt er produsentenes metode for å kvitte seg med alle rester på, og tjene enda mer penger. Er dette bra eller dårlig? En god metode for å utvinne mer av dyret, eller en kynisk metode for å tjene mer penger?
Ved hjelp av maskiner blir kjøttet fremstilt fra steder der slakteren ikke kommer til med kniv. Det henger alltid noe kjøtt igjen på beina, og disse blir fjernet maskinelt. Maskiner med høytrykk sørger for at alt kjøtt utnyttes, men i samme prosess følger det med både sener, beinsplinter og bindevev.
Kjøtt og bindevev fjernes fra bena ved hjelp av en mekanisk metode, og deretter blir dette sentrifugert til en masse. De tyngre bestanddelene synker til bunnen mens fett og annen væske flyter på toppen. Dette lager en masse som er både blek og jevn, og som ligner på kjøttdeig.
MUK-produkter kan ikke kalles for kjøttprodukter da det er så store deler av produktet som ikke er kjøtt samt at muskelfibrenes cellestruktur blir endret i løpet av framstillingen. Den vanlige kjøttdeigen som vi kjøper har mellom 15 og 30 prosent innhold av bindevev, mens MUK har hele 70 %:
Når du leser på forpakningen vil du se hvor stor andel som er MUK-kjøtt, og dersom det er et rent MUK-produkt så vil du oppdage at kjøttprosenten er på 0 %!
I Norge kan vi ikke lage MUK-produkter av hvilket kjøtt vi vil. Storfe og sau kan ikke brukes til dette, da faren for spredning av sykdommer som kugalskap er overhengende. Det er helt vanlig å benytte MUK-kjøtt i kjøttprodukter med kylling og kalkun, og du vil finne MUK i en rekke pølseprodukter av kalkun og kylling. Det er dessuten en økt risiko for bakterievekst i MUK-kjøtt på grunn av den endrede cellestrukturen i muskelfibrene.
Både kjente mesterkokker og anerkjente kjøttprodusenter har lite positivt å si om MUK-produkter. En av de mindre, men vel så kjente, kjøttprodusentene sier at de har tatt ett bevisst valg om å ikke bruke MUK i sine produkter. De mener at kundene fortjener å få ekte kjøtt når de handler kjøttprodukter.
En av de mest fremtredende tv-kokkene her til lands – Eyvind Hellstrøm, har bidratt til å øke kunnskapsnivået om MUK. Han mener at et produkt må kalles for noe det er, og at MUK ikke under noen omstendigheter kan sies å være kjøtt. Også Arne Brimi og TV2s Wenche er kritiske til bruken av MUK-produkter. De ønsker kun å benytte seg av rene og gode råvarer, og MUK er derfor ikke et alternativ.
På den andre siden av bordet sitter ernæringsfysiologer og klør seg i hodet. De forstår ikke hva alt det negative snakket om MUK egentlig dreier seg om, for når en ser på næringsinnholdet i MUK, så er den full av næring. Hva er galt i å utnytte hele dyret?
Hva dine tanker og valg omkring MUK vil være, er det bare du som kan svare på, men nå vet du antakelig litt mer om hva MUK er, hvordan det fremstilles og hva som er de sterkeste argumentene for og mot bruken av MUK.
